Det jeg gjør, er rett og slett et angrep på kroppen
Harrie Lavreysen blir i sykkelmiljøet kalt «The beast». Kanskje ikke så rart! Han har vunnet 16 VM titler,- 12 EM titler og 5 OL-Gull.
Ingen i verden trår pedalene hurtigere enn ham. Under OL i Paris syklet han inn på ny verdensrekord på 200 meter flying med tiden 9.088 sekunder, som tilsvarer en gjennomsnittshastighet på 79 km/t.
Lavreysen begynte sykkelkarrieren på BMX-banen. I ung alder var han blant de beste i Holland. Som junior ble han europamester hele tre ganger. Alle var sikker på at han ville bli den nye store stjernen i BMX. Men slik skulle det ikke gå.
Harrie Lavreysen imponerer med sin styrke og hurtighet på velodromen
Etter å ha pådratt seg flere skulderskader etter stygge velt, ble han frarådet å fortsette med BMX. Det endte derfor med at han flyttet arena og gikk over til velodromen.
Det tok ikke lang tid før han også hevdet seg her. Som 17-åring fikk han sin verdensmesterskapsdebut på juniorklassen, hvor han tok gull både i lagsprinten og keirin. Etter dette bare strømmet medaljene på for hollenderen.
Det ligger mange tøffe treningstimer bak suksessen
Alt jeg gjør dreier seg om å bli bedre. Blant annet blir alle ritt filmet, både mine og konkurrentenes. Dette gjør vi for at vi skal kunne studere og analysere konkurrentene foran viktige løp, sier Lavreysen, som også kan fortelle at vektrommet blir heftig brukt i treningsøyemed. Generelt trener jeg fire ganger i uken på velodromen og to dager i vektrommet. Ettersom øktene går så hardt utover muskulaturen, trenger jeg som regel en hviledag, sier Lavreysen.
Den sympatiske hollenderen kan fortelle at han bruker mye tunge vekter, og at han skyver 440 kilo med ett ben, og 800 kilo med to, med 90 graders vinkel. Harrie innrømmer - skal man bli verdens beste sprinter, må kroppen tåle å få juling.
